JEG VANT KAMPEN!

I min lille deprisjon finnes det håp; jeg er i lykkerus!
Litt merkelig etter mitt lille klage-innlegg i stad, men pytt sann. Jeg har møtt min verste fiende og kjempet i flere dager. Svetten har poppet ut fra alle mulige steder og energien løper sin vei i redsel. For litt over en uke siden var økonomi-læreren i det onde hjørnet. Vi fikk et djevelsk ark med mye informasjon og en grufull oppgave. (Nei, nå må jeg stoppe å være så dramatisk!)

Det var så 'enkelt' som å skrive en raport om et land som har vært gjennom en forandring fra en økonomi med fult styre fra staten til en større blanding av et fritt market og statlig kontroll. Jeg som aldri har skrevet en raport før ble livredd. Det mest seriøse jeg har skrever er et par artikler som var pålagt som lekser og gikk ikke bra i det hele tatt.

Men jeg har bestått prøven, fremdeles i live (tror jeg) og oppgaven har jeg godt plasert i en plastikkpose i sekken min. Ingenting skal stopp meg fra å levere den til læreren! Det eneste jeg mangler er å få festet de sammen. Tenk om stifteren går imot meg og slår seg vrang? Hjelp!

Jeg gir fra meg kjempe-ånden så dere kan stå gjennom harde hverdager :) Håper livet ikke er alt for vanskelig, syns dere at det er? Hvor vanskelig kan man egentlig ha det? Hm....

(Om det var noen som lurte på hvorfor det plutselig var to deilige, fristende og kalde iskremer som bare ligger der å venter på å bli spist opp...? Så er det bare fordi jeg er ond, og elsker iskrem!)

HEARTBROKEN

Hei..
Jeg er i dyp sorg. Hjertet mitt er i et mørkt stort rom, omringet av ondskap og banker i fortvilelse. Hjernen min klarer ikke skape logikk ut av det, men har løpt sin vei til lysere tider. Kroppen min har delt seg og det er bare én måte å få reparert meg på...

Jeg trenger en Disney Pixar film. Lengselen er for stor, men det er ingen muligheter til å få tilfredstilt lysten! Jeg skal forklare hvordan jeg har kommet i denne ensomme depresjonen. Jeg hadde det veldig koselig og snakket med en venn av meg, vi sendte hverandre koblinger til forskjellige sanger som vi hørte på eller tenkte på. Så starter det, den første dråpen av narkotika; Han sender meg en link til en Disney-sang... Vi faller inn i en ond sirkel hvor vi sender hverandre gode Dinsey-scener og mimrer gode stunder.

Glad og fornøyd med mye gode tanker i hodet setter jeg meg opp for en god alene-kveld. Youghurt, pysj, god-dynen, pcen og en koselig "Mulan". Sakte men sikkert skrur pcen seg på og så var det å huske passordet.. Har kun CDrom på den gamle pcen og den har jeg ikke brukt på en stund, men etter en god del forsøk, litt småstygge ord og veldig 'vennlige klapp' kom jeg på det.

Men den herlige datamaskinen er tydeligvis veldig lite glad i meg, så den nektet å la meg spille noen som helst film! Så nå står tårene ut og jeg må si at jeg dør på meg.. I tillegg fungerer ikke tven så vi får koblet på Blu-Ray spilleren. Ingen "WALL-E"heller, da. Dette går bare en vei. Og det må bli til Mars! For der er det så kaldt at man ikke kan se på verken "Min bror bjørnen" eller "Istid". Tenk så kaldt det er da!

Men hva har vi Disney Channel for? Her er det en gyllen mulighet til å gjøre seg et par år yngre igjen, jeg tror jeg tar den sjansen :) Vi får håpe det er noe som går i det minste!

Hade, no. Så prekast vi seinar!

UKENS EVENTYR

Hei og hu!
Dere vil ikke tro hva som skjedde med meg i går! Et kort sammendrag; dårlig surfer + dumme bølger = surfebrett i hodet = 3 timer på sykehus...
Tro det eller ei, men min første gang på surfebrett endte med en god og lang tur på sykehus. Men ikke fortvil, jeg har lyst til å prøve det igjen, bare at vennen min som var med nekter å ta meg med en gang til. "Sykehus-tur etter første gang må være et dårlig tegn."
Det som hendte var at jeg skulle prøve meg på en bølge, men var for langt frem på brettet, datt av hvorpåhen brettet satte nesen i været og landet med spissen i hodet mitt. Det føltes bare som et lite dunk, faktisk. Da jeg reiste meg opp fikk jeg se et livredd ansikt som ba meg løpe bort til surfe-butikken. Det rant tydeligvis veldig godt fra såret mitt for jeg fikk en god del blikk etterfulg av dumme spørsmål som; "Går det bra med deg? Er du OK?" Hva tror du?
Heldig for meg var det en lege der som hjalp til med å få renset såret og holde det lukket mens jeg skiftet. (Ta det med ro, det var en kvinne). Så ble vi sendt i taxi til et sykehus hvor jeg og venne min tilbrakte hele tre timer. Selvfølgelig kom foreldrene mine også, men det beste og kanskje merkeligste var at jeg gråt kun én gang og det var da sykepleieren ikke fant blodårene mine. Hun lette med den alt for tykke sprøyten i begge albuhulene og på overflaten til hånden. Det gjør fortsatt vondt...
Jeg kan også fortelle at jeg lo meste parten av tiden og mens doktoren sydde og ordnet i toppen på knotten min var jeg på randen til å sovne.

Det var veldig deilig at vennen min var der hele tiden, selv om han skalv mer enn meg var det veldig trøstende. For det gjorde litt vondt noen ganger, jeg skal ikke lyve. Men! For de som lenge har ått i tvil, nå har jeg fått sjekket hodet mitt og det er ingenting unormalt eller galt som skjer der oppe :) Kanskje det er noe galt med dere i stedet for?

Ha det bra, så skal dere se at jeg finner på noe annet merkelig snart :)

ENDELIG LITT PÅ TOPP

God dag, sjeler der ute!
Nå har jeg akkurat fått tatt en varm og deilig dusj, og lover kroppen min at jeg snart skal i seng. Helgen har vært herlig, men det må alltid komme en mandag. Denne mandagen her derimot var ikke som andre mandager flest. Dette var en ganske god, mandag faktisk! I helgen har jeg vært flink og gjort en god del lekser, så derfor har jeg ikke så mye å slite med i kveld :)

Skolen føles endelig litt lettere. Åh, for en deilig følelse! Har bare lyst til å hoppe rundt på skolen og danse! Ting begynner å sette seg på plass og det blir litt lettere å argumentere, spørre og lære på engelsk. De første dagene trodde jeg ikke det kom til å bli noe problem, men så feil kan man ta. I tillegg har jeg jo en søster som bombarderer meg med masse norsk og to svensker som stapper nye ord i hodet på meg. Jeg har faktisk begynt å lære litt koreansk også, men bare ting som; "Jeg er sulten!" og "Mat!" Altså ikke veldige nyttige ting, men jeg er veldig sulten rett før vi slipper inn i kantinen :)

Spilling på morfars 80-års dag :)

Aktivitetene på skolen har begynt og jeg har meldt meg på volleyball og senior orkester! Kan ikke vente til å få satt lyd i fløyta igjen. Savner å spille i den faktisk, men tør ikke helt å øve enda for er redd at jeg kommer til å forstyrre folk. I tillegg har jeg ingenting å øve på enda... Skal oppdatere med hva vi øver på og hvordan det går. Akkurat nå har jeg en haug med mark i fingrene!


Men selv om ikke orkestere har begynt var det volleyball i dag! Både mandag og onsdag er jeg satt opp på, men om det blir for travelt får vi se hva jeg kutter ned på.
Det var utrolig gøy! Jeg har jo spilt med venner og familie, men det var ganske artig å lære hvordan man faktisk gjør det :) Så nå har jeg lært meg masse nye teknikker og gleder meg til vi begynner å spille kamper. Jeg er ikke noe spesielt stort sportsmenneske og gym har aldri vært mitt sterkeste fag, men dette her er noe jeg kan fortsette med! Ingen dumme kommentarer, og selv om jeg dummet meg ut lever jeg fortsatt :)

Men nå er det tid for å hvile kroppen og forberede seg på en ny dag! Dere hører nok fra meg snart :)

GLAD DAG!

Hei, kjekkasene mine :)
I dag har vært en liten julaften. Mamma har vært i Norge og kom tilbake i dag tidlig med masse godt i nissesekken. Dagen vi dro hit hadde jeg glemt noen animasjonsfilmer i Norge, men de fant hun og tok med seg hjem. Hurra! Nå kan jeg kose meg med vennene mine som også elske japanske tegnefilmer :D

På grunn av yetlegen ble mamma værende hjemme mens resten av huset dro til et tempel i SongJoung. Det var veldig koselig og deilig. De som kjenner meg vet at jeg ikke er spesielt religiøs, men det var veldig behagelig å være i det området. Gikk til og med ned i et lite bederom under midtplassen. Var så herlig med mange stearinlys og rennende vann.

Da vi kom hjem igjen satte jeg meg ned og gjorde lydig enda litt mer lekser. Skal nemlig spille volleyball på mandager og onsdager, så har litt mindre tid til lekser. Derfor er det alltid greit å gjøre dem når man har tid :)

(Husk at dere kan klikke på bildene for å se dem i stort format)

Så  nå skal dere få slippe å plages med min lille tortur for dagen og fortsette med å leve livet :)
Ha det godt, folket!

I'M BACK IN BLACK!

"God aften, mine damer og herrer!
Nå skal dere få se et spektakulært og fantastisk...."

Og slik kan man også begynne et nytt innlegg. I det siste har jeg vært skikkelig nede i gropa. Har følt at skolen er ett eneste mas som bare heller på med lekser selv om jeg allerede har lekseboka full. I realiteten er det ikke slik, men føles litt for mye av og til...Heldigvis, med hjelp fra både mamma og stefaren min har de fått meg opp igjen. Fagene føles litt lettere, men det er ingen dans på roser. Har hatt litt problemer med norsk undervisningen, men det har jeg kanskje sagt?

Ellers kan jeg fortelle at jeg igjen har vært på Shinsage (verdens største kjøpesenter) og ikke brukt en eneste won! (Myntenheten her) Må si jeg føler meg litt stolt! Og i kveld blir det kosekveld med min kjære stefar :) Nå skal jeg endelig få sett Inception for første gang! Det har surret så mange gode anbefalinger om den filmen, men jeg har aldri fått skrapt sammen nok tid... Men det har denne mannen fått gjort noe med, så i kveld tar vi en tur til storskjermen og gjør øynene om til firkanter (for det sa mamma at øynene mine blir når jeg ser for mye på TV) :)

Fordi vi elsker bamser!

Legger ut et bilde fra forrige helg hvor vi fant oss noen herlige etterlikninger av oss selv. Elsker den store butikken med maaange bamser og masse annet dill-dall.

Bare så du vet det, bamser er kjempe kult og vil alltid være det :)

"Og vi sees igjen, mine damer... og herrer!"

HEI, IGJEN!

Nei, så flink jeg har vært til å skrive på denne bloggen!

Beklager virkelig for det, men har vært alt for mye å gjøre. Vi har fått en skoledagbok hvor vi putter inn alle leksene våres og i det siste har den vært ganske full. Hittil er fysikk garantert det mest krevende faget. Ikke det at det er kjedelig, i hvert fall ikke så mye, men det er heller det at jeg ikke forstår så mye... enda. Man skal alltid se positivt på ting!

Viktig å huske på at dette er et buddhistisk tegn og ikke et hakekors

Men nok om skolen, mye mer morsomt å skrive om hva annet jeg har gjort! Helgene har vært ufattelig koselige :) Jeg har vært med nye venner og kost meg masse med å bake cupcake brownies (som ble utrolig søte, men gode). Jeg har også vært med på en liten tur som tydeligvis skjer annenhver helg. Det kalles hash-tur (man sier hæsj, fordi det var noen engelskmenn som fant det på), og poenget er egentlig bare å samle mange utlendinger (som bor her) og så gå en tur med bading og grillings etterpå. Jeg tok med mitt kjære kamera, så det ble noen bilder!

Slenger med noen bilder som dere kan kose dere med, så snakkes vi senere :)

Deilig med en liten vifte!

Fordi jeg er så glad i søsteren min :)