VERDT DET!

OBS! Dette er for dere som kanskje lurer på om flyttingen fra Norge til Korea var verdt det; JEG STORKOSER MEG :)


Det er ikke sikkert at mine små budskap gjennom de tidligere innleggene har vært like tydelige, men nå vil jeg bare få det på det rene; flyttingen var virkelig verdt det. Ikke misforstå, jeg savner dere selvfølgelig og skulle gjerne hatt dere alle med, men i det store og hele, blandet godt sammen og alt det der, så angrer jeg ikke.
I går da jeg fulgte Hyemi hjem etter at hun hadde vært på besøk kom en av naboene mine og ventet sammen med oss på heisen. De var så vennlige og høflige at jeg fikk følelsen av at vi hadde vært venner lenge! Sånn er det nesten hver gang jeg møter på en fremmed. Alltid smil og hyggelige stemmer. Selv om de litt for ofte jatter i vei på flytende koreansk og forventer et like flytende svar tilbake, har de aldri noe ondt i sinnet. De kommer alltid med en hjelpende hånd og jeg har aldri hørt dem klage! (Unntatt de koreanske elevene på skolen, men det skyldes kanskje påvirkning fra det internasjonale miljøet?)

Jeg elsker å bo i byen.
Helt siden jeg kan huske å ha tenkt min første tanke (som ikke er for så veldig lenge siden...), har jeg ønsket å bo i en storby. Om det var New York eller Oslo var ikke så farlig. Så lenge jeg fikk oppleve å ha alt i nærheten, kjenne travelheten, høre bilene, føle samværet, så var jeg fornøyd. Nå kan jeg jo trygt si at ønsket mitt kom i oppfyllelse, så jeg er gladere enn noen sinne!

Neser er alltid greit å ha, men hva bruker man dem til?

HAPPY!

Så dette var mitt glade innlegg for i dag! Nå stikker jeg ut og skal ta hauger med bilder av gutten min også litt rundt omkring. Så skal jeg lage middag for ham og Maria som kommer over for å se på film. Dette kommer til å bli en herlig dag, igjen :)
- Helena