FORSMAK PÅ STUDENTLIVET?

Jeg kan jo ikke si så veldig mye om hvordan fremtiden kommer til å bli, men jeg må ærlig innrømme; det føles virkelig ut som om jeg har blitt student.


Klokken har akkurat passert midnatt og jeg finner meg selv loke på skolens hjemmeside. Dette lover bra. Når jeg tenker meg nøye om er det tonnevis av bedre ting å gjøre, men neida. Her suser vi rundt på en side hvor jer har brukt mange nok timer med arbeid.

Skolen visste jeg at kom til å bli tøff. Det er noe alle har sagt siden første dag jeg åpnet ørene skikkelig. Faktisk, når jeg sier det en gang til er jeg ikke helt enig med meg selv. Skolen er ikke direkte tøff, mer utfordrende. De fleste av oss ville i teorien sagt ja til en utfordring. Vi vil jo virke vågale og interessante, ikke sant? Men når det kommer til stykket er det ikke mange igjen som gjennomfører. Jeg vil ikke være en av de som detter ut, enkelt og greit. Det er også noe jeg bare kan si, så i det siste har jeg prøvd å sette inn en god innsats her og der. Motivasjonen har godt opp siden jeg vet at jeg kan, så nå skal jeg klare å forbedre karakterene mine!

Jeg, som alle andre, finner noen ting vanskeligere enn andre. Matematikk er det faget som får mest gjennomgå. Det som da er utrolig greit er jo at læreren konstant er borte. Før jul var han her nesten alltid, men nå har ting tydeligvis endret seg. Før vi hadde eksamen var han ikke i klassen en eneste gang (fryktelig gøy når du har tusen-og-én spørsmål på lager) og selv etterpå har vi ikke sett ham ofte. Selvfølgelig blir vi bekymret, men når leksene han gir oss er helt nytt for meg hjelper det ikke det grann...
I dag var en av de dagene. Ingen i klassen skjønte et kvidder av det boken snakket om. Tro meg, jeg prøvde virkelig å forstå, men det var noe som ikke helt klikket inn.

Siden jeg vet at mange der hjemme er veldig nysgjerrig på skolegangen og alt det styret så kan jeg roe dere ned og forsikre dere om at jeg er ganske glad for at jeg går IB. Ja, det trengs litt mer innsats, mer tenking, men jeg har innsett at gjennom hele min tid på skolebenken har dette året vært det jeg har vokst mest i. Tenkemåten min og forståelsen av verdenen rundt meg har blitt helt forandret! Det er fryktelig vanskelig å forklare og enda vanskeligere å beskrive det med tekst på en blogg, men det har gått til det bedre :)

Nå må jeg nok si god natt for beina gjør vondt, hodet surrer, øynene detter og nakken skriker av smerte. Ellers er alt bra ;)
- Helena