17. Mai den 12.

Hei, store og små!

Jeg er helt borte og klarer nesten ikke å konsentrere meg, så derfor prøver jeg å se om det hjelper å skrive litt her.

Som tittelen hinter godt til hadde vi 17. Mai feiringen på lørdag. Det var kjempe koselig med masse sol, varme, mat, is og kaker. Barna hylte av full hals og løp omkring beina til mødre og fedre. De ble først marsjering langs stranden her nede til stor fornøyelse for de tilfeldige som tilbrakte sin ettermiddag ved havet. Musikken runget til nabogatene og utediskoteket ved siden av mistet helt sitt publikum som snudde seg for å få med seg de gale skandivanene i merkelige drakter. Da vi var vel tilbake ble høytalerne fylt av skrikende unger som på død og liv skulle synge seg frem. Søtt, men jeg er temmelig glad jeg satt langt vekk fra både dem og høytalerne som fikk alt til å høres høyere og surere.

Det ble fortsatt med leker for de små hvor jeg fikk kose meg med å ta bilder av de lysne sjeler. Det er alltid gøy å ta bilder av barn for de er så ekte. Er de glade spretter de av iver og stråler som tusen soler. Er de frustrert hopper de og spreller verre enn dukker på strenger. Vi som er vokst opp har lært oss å legge skjul på slike primære kroppsspråk, for vi må la verden tro alt annet enn det som er sant. Barn er også så uoppmerksomme, så det er så mye lettere å få det forlatte blikket i det de ikke helt vet hva som foregår, mens hos eldre er det stor panikk og fullt styr med masken i det øyeblikk de ser et kamera.

Men tilbake til kvelden ble det masse av god mat og flere tårn av kaker gaflet i alle sammen. "Man skal jo smake på alt" hørte jeg meg selv si til de forskrekkede ansiktene som så mitt fjell av kaker og godt. Selvfølgelig ble det litt for mye smaking, men magen tåler å få strukket seg litt. Tradisjonen tro klarer jeg alltid å bli så mett etter 17. Mai.

Under desserten begynte jeg, Benedicte og en venninne fra skolen å få det fryktelig morsomt. Hvor det begynte har vi alle for lengst glemt, men vi lo i flere minutter til tårene spratt. Guttene på den andre siden av bordet begynte nesten å bli bekymret og spurte blant annet om hva som var så forbanna morsomt og om de kanskje skulle flytte bord, for dette ble salig høyt og flaut. Men kommentarene hjalp lite med å få oss til ro, så det ble enda mer latter og nå begynte magen å virkelig kjenne det. Til slutt holdt vi på å miste pusten, men da ble det endelig litt stillere. Nabobordene hadde i mellomtiden stjålet et par blikk mot oss for å forsikre seg om at vi ikke døde der vi lo så fælt.

På ett eller annet tidspunkt begynte vi å leke med ungene, jage og tulle med en liten rød gummiball vi fant et sted på plenen. I stor iver løp de rundt guttene for å få tak i ballen.

Senere var guttene interessert i å fått noen nye Facebook profilbilder, så jeg stilte opp. Det er ganske herlig hvordan de later som om de ikke er fjongete og bryr seg om hvordan de ser ut, men innerst inne vet jeg at de vil se bra ut. Som alle andre ;) Her kommer noen bilder fra kvelden!

Søster min

Liten forvirret pjokk i verdens søteste bunad

Tok med frøkna på ei lita tur!

Her er det feiring!

Det spilles og veives med flagg!

Slik så da trollet ut

Søster og venninna fra skolen

Masse sang og glede!

Alle sponsorene

Her kommer de kjekke karane!

Fine smile

Og man har det flott!

Det ble fint med nytt profilbilde, gitt

Da snakkes vi senere, for på onsdag er jeg ferdig med alle IB eksamnene! Kan dere tro det?! Da har jeg ferie :D Gleder meg i taket!

I en liten boks sitter jeg

Nå har det vært vår og vinter siden sist jeg skrev! Jeg håper ikke at noen har fått noen vonde følelser mot meg av den grunn?

Det føles virkelig som en evighet, men det er ikke kun fordi at fingrene er litt stive, men været har forandret seg skikkelig denne uken! Mandagen begynte med få plussgrader og heftig vind, og i dag da jeg gikk ut i stor vinterjakke og skjerf var det bare å rive alt av seg! Sommervarmt i solen, gitt! Det blåser fortsatt litt kald luft, men du for en forbedring. Holdt på å blåse bort da jeg skulle gå til undergrunnsbanen, men det får jeg bare tåle. Det er tross alt bare slutten av februar! Gleder og gruer meg til mars kommer. Gleder meg mye fordi da går det faktisk an å kle seg litt finere og lettere. Gruer meg fordi da begynner de ekte eksamenene og jeg skal leve gjennom å se solen skinne gjennom vinduet?

For øyeblikket sitter jeg i en liten bås og koser meg stort. Inn i mini-sentrum av Busan er det sted som heter New Town og i en liten bygning tettet av mange andre nesten helt like har jeg forvillet meg i femte etasje. Det begynte ganske fint med at jeg og Maria skulle studere på det offentlige biblioteket, som bestemte seg for å være veldig travel den onsdags formiddagen. Ingen seter var ledige, så vi fikk bare skrelle oss ut. En liten telefon til en kompis og vi var på vei igjen. Nå var det på leting etter en Hagwan. Ikke det at jeg vet hva det egentlig betyr, men fra hvordan det føles er det en slags lesesal. Etter mye om og men, spørring til diverse politimenn og kassadamer fant vi bygningen, etasjen og til slutt døren. Du skal nesten vite om ting for å finne deg frem her i Korea.

10 000W lettere satte vi oss i hver vår bås og jobbet. Jeg vet ikke om noe bedre ord enn bås for å beskrive dette, men jeg kan nå forsøke og beskrive dette. Jeg har en pult med en liten hylle og et større skap over, på hver sin side har jeg en liten trevegg som skal forhindre forstyrrelser. Et stort lys kan jeg skru av og på og justere styrken.
Det er knusk stille her. Jeg er redd for å tygge for høyt! Stillheten er behagelig. Etter å ha gått fra støy hjemme med støvsuging og vasking, ut til alle menneskene som roper og tuter, er det ufattelig behagelig å bare sitte her i stillheten med rolig Jazz strømmende gjennom øreproppene.

En annen ting jeg vil dele med dere er en liten hendelse som skjedde på veien hit i dag.

Forrige gang tok vi ikke med oss noe mat, noe magen etterhvert protesterte høylytt på. Denne gangen forsøkte jeg å være smartere og pakket niste. Da jeg gikk ut av undergrunnsbanen kjente deg noe vått bak leggene og fant ut at sekken min lakk. Rettere sagt hadde flasken åpnet seg og tømt seg for alt dens goder. Heldigvis hadde jeg ombestemt meg hjemme og tok vann i stedet for juice. Likevel var det ikke behagelig å ha ryggen kliss blaut sammen med alle tingene jeg hadde i sekken. Så ble det leting etter toalett, som jeg fant, men kan du ikke tenke deg at det ikke er noe dopapir? "Fantastisk", tenker jeg og bestemmer meg for å oppsøke nærmeste kolonialhandel. På etterspørsel etter tørkepapir blir jeg ledet til hyllen med dopapir."Ja, ja. Jeg kommer sikkert til å bruke en del, så sikkert like greit å kjøpe hele tingen." Med to doruller setter jeg sekken fra meg utenfor og stapper i bylter for å trekke ut vannet. Det var bedre enn ingenting. Da jeg kom opp tømte jeg den og prøvde å få tingene spredt slik at de fikk tørke. Det er ikke mye tørrere, men gulvet fordamper vel litt av vannet i sekken?

Så nå sitter jeg her å koser meg med sannsynlighetsberegning med denne (http://8tracks.com/soytang/soytang-cafe-vol-16) mixen på øret og venter på at tingene skal bestemme seg for å bli tørt igjen.

Ellers håper jeg at dere har hatt en fin uke!
For de som lurte: Nei, jeg skulker ikke skolen for å gjøre lekser (selv om det hadde vært mer produktivt). Vi har ferie resten av uka. Ikke spør meg hvorfor, tenker at det er en slags vinterferie.

Snakkes senere!

JESS!

Ah, nå er jeg helt i himmelen!
I daghadde jeg to eksamner til; engelsk og kjemi. Jeg tror jeg klarte å få engelsken til ganske greit, konlusjonen på essayet mitt ble ganske… tilfeldig og dårlig (for å si det mildt), men før det så tror jeg at jeg fikk frem noen gode punkter. Oppgaven var å skrive en kommentar (i essay-form) om en tekst som var under. Ingen av oss hadde sett den før, men den var ganske interessant.
Den andre kjemi eksamen er den beste hittil! Jeg gikk før tiden, så enkel var den! Jeg pleier nesten aldri å gå før tiden er ute, men i dag var saken slik! Jeg kunne alle svarene og det var kun en jeg var litt usikker på, men etter litt tenking skrev jeg noe, så da håper vi at jeg skrev om det riktige tingene ;) Men her kommer det beste:
Jeg fikk vite karakteren på min første fysikk eksamen! Åh, jeg var så nervøs, men uten grunn. Skalaen er fra 1-7 hvor 7 er det beste. Så totalt fikk jeg en 5-er! Er så glad :D Også sa han at om jeg får en veldig god karakter på den andre fysikk eksamen så får jeg en 6-er på kortet! Hurra :D Kan ikke fått uttrykt meg godt nok med ord! AAH! Det var en virkelig stor bekymring av skuldrene mine :) Til og med var jeg den beste i klassen på en del av prøven (om thermal physics, vet det ikke på norsk)! Jeg fikk bedre enn den smarteste i klassen! Men det var hovedsaklig fordi han var for lat til å studere godt nok… Også deler jeg (litt slemt å si det sånn, men) første plassen med en annen jente. Hihi, måtte bare få med det. Jentene slår gutta!

Så hadde orkesteret øvelse til Dream On skuespillet i dag. Nesten ingen som møtte opp, men det gikk greit. Jeg er første fløyten! Den viktigste blandt fløytene. Litt press på det, men det klarer jeg. Faktisk litt krevende, så her må det nok litt øvelse til.
Siden vi har en så fantastisk flink planlegger var det ingen skolebuss som kjørte oss hjem, men det gikk fint. Har jo på mystisk vis blitt en stor jente, så jeg tok den offentlige bussen hjem. Litt mer kvalmende, men greit nok.

Det var alt for meg. Så snakkes vi mer i morgen (eller i kveld, DET ER FREDAG FOLKENS! I tilfelle ingen visste det allerede…)
- Helena