Velkommen

Dette er et sted hvor jeg forsikrer mine kjære at jeg fremdeles er i livet og har det strålende bra. Om du verken er en venn eller familiemedlem kan du jo kanskje lære om hvordan det er å leve i en 18-årings hode? ENJOY!
Viser innlegg med etiketten Morsomt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Morsomt. Vis alle innlegg

19. apr. 2012

Dager i Korea

Hei, folkens!

Det har vært en fryktelig lang tid mellom mitt siste skrevne innlegg, men det tåler dere vel? Litt tid bare for å sulte dere til neste gang jeg skriver!

I forrige uke var jeg i Norge for å prøve å komme inn i Hans Majestet Kongens Garde. Om jeg får det til er en annen sak, men jeg forsøkte i hvert fall. I går kom jeg tilbake igjen med ekstrem tretthet og en koffert full av sjokolade og gaver. Etter å ha brukt resten av dagen på å kose meg med min beste venninne fikk jeg endelig lov til å sove og stod ikke opp før passelig tid dagen etterpå.

I dag har vært en ganske god dag. Begynte tregt med litt rydding av klær og saker, litt lesing av skolesaker, og så ble det tid med venninna igjen. Det ble mye tid til å være morsomme sammen, kjempe herlig den jenta! Senere bestemte vi oss for at jeg endelig skulle få sett "The Hunger Games", og planla middag og slikt. Det ble tur til kjøpesenteret i nærheten hvor vi fant ut at vi var i feil kjøpesenter! Etter å ha kommet til 8nde etasje husket hun at kinoen gikk i nabobygget.. Oh well, litt mosjon har man alltids godt av! Så fikk jeg spist min aller første kebab i Korea! Herlig! Litt krydret, men kjempe godt. Da ble det tur for å kjøpe billetter, 5 minutter før den begynte. Bra timing, folkens! Fantastisk herlig når mannen bak disken gir oss to kuponger til et eller annet romantisk sted fordi han tror jeg er en gutt. Hvor mange ganger må dette skje med meg?... For å være syns jeg det er mer festlig enn irriterende.
Filmen var kjempe bra, så nå  jeg lese bøkene og få takk i James Newton Howard's filmmusikk! NYDELIG var det. Etterpå ble det tur hjem hvor venninna mi måtte på do, mens vi var midt i veien! Great.. Så de ble busketur og vanning av gress. Da vi endelig kom hjem til henne for å hente penger fant hun ut at mobilen var borte... Dette må jeg bare si: Ikke overraskende. Hun klarer å miste den hele tiden! Utrolig. Vel, vi gikk så ut igjen, med en smørkniv som våpen mot slemme folk og en liten leselykt som lys. Med øynene i bakken snuste vi oss tilbake, og i parken ute på plenen fant vi den! Litt våt fordi det hadde regnet, men den levde fortsatt! Et mirakel!

Et nytt oppdrag var i vente og vi fattet vår vei til matvarehandelen. Vi var på leting etter A2 ark! Søsteren min, kunstneren, var på utkikk, men butikken hun ville at jeg skulle til var allerede stengt. Der fant vi ingenting, så ved utgangen skiltes våre veier. Vi gikk til hvert vårt hus, og nå er jeg her. Passe sliten, fin hodepine og en litt rumling i magen etter mat. Dagen i morgen får vi nå se hvordan blir, men noe blogging kan jeg ikke love!

- Helena

23. feb. 2012

I en liten boks sitter jeg

Nå har det vært vår og vinter siden sist jeg skrev! Jeg håper ikke at noen har fått noen vonde følelser mot meg av den grunn?

Det føles virkelig som en evighet, men det er ikke kun fordi at fingrene er litt stive, men været har forandret seg skikkelig denne uken! Mandagen begynte med få plussgrader og heftig vind, og i dag da jeg gikk ut i stor vinterjakke og skjerf var det bare å rive alt av seg! Sommervarmt i solen, gitt! Det blåser fortsatt litt kald luft, men du for en forbedring. Holdt på å blåse bort da jeg skulle gå til undergrunnsbanen, men det får jeg bare tåle. Det er tross alt bare slutten av februar! Gleder og gruer meg til mars kommer. Gleder meg mye fordi da går det faktisk an å kle seg litt finere og lettere. Gruer meg fordi da begynner de ekte eksamenene og jeg skal leve gjennom å se solen skinne gjennom vinduet?

For øyeblikket sitter jeg i en liten bås og koser meg stort. Inn i mini-sentrum av Busan er det sted som heter New Town og i en liten bygning tettet av mange andre nesten helt like har jeg forvillet meg i femte etasje. Det begynte ganske fint med at jeg og Maria skulle studere på det offentlige biblioteket, som bestemte seg for å være veldig travel den onsdags formiddagen. Ingen seter var ledige, så vi fikk bare skrelle oss ut. En liten telefon til en kompis og vi var på vei igjen. Nå var det på leting etter en Hagwan. Ikke det at jeg vet hva det egentlig betyr, men fra hvordan det føles er det en slags lesesal. Etter mye om og men, spørring til diverse politimenn og kassadamer fant vi bygningen, etasjen og til slutt døren. Du skal nesten vite om ting for å finne deg frem her i Korea.

10 000W lettere satte vi oss i hver vår bås og jobbet. Jeg vet ikke om noe bedre ord enn bås for å beskrive dette, men jeg kan nå forsøke og beskrive dette. Jeg har en pult med en liten hylle og et større skap over, på hver sin side har jeg en liten trevegg som skal forhindre forstyrrelser. Et stort lys kan jeg skru av og på og justere styrken.
Det er knusk stille her. Jeg er redd for å tygge for høyt! Stillheten er behagelig. Etter å ha gått fra støy hjemme med støvsuging og vasking, ut til alle menneskene som roper og tuter, er det ufattelig behagelig å bare sitte her i stillheten med rolig Jazz strømmende gjennom øreproppene.

En annen ting jeg vil dele med dere er en liten hendelse som skjedde på veien hit i dag.
Forrige gang tok vi ikke med oss noe mat, noe magen etterhvert protesterte høylytt på. Denne gangen forsøkte jeg å være smartere og pakket niste. Da jeg gikk ut av undergrunnsbanen kjente deg noe vått bak leggene og fant ut at sekken min lakk. Rettere sagt hadde flasken åpnet seg og tømt seg for alt dens goder. Heldigvis hadde jeg ombestemt meg hjemme og tok vann i stedet for juice. Likevel var det ikke behagelig å ha ryggen kliss blaut sammen med alle tingene jeg hadde i sekken. Så ble det leting etter toalett, som jeg fant, men kan du ikke tenke deg at det ikke er noe dopapir? "Fantastisk", tenker jeg og bestemmer meg for å oppsøke nærmeste kolonialhandel. På etterspørsel etter tørkepapir blir jeg ledet til hyllen med dopapir."Ja, ja. Jeg kommer sikkert til å bruke en del, så sikkert like greit å kjøpe hele tingen." Med to doruller setter jeg sekken fra meg utenfor og stapper i bylter for å trekke ut vannet. Det var bedre enn ingenting. Da jeg kom opp tømte jeg den og prøvde å få tingene spredt slik at de fikk tørke. Det er ikke mye tørrere, men gulvet fordamper vel litt av vannet i sekken?

Så nå sitter jeg her å koser meg med sannsynlighetsberegning med denne (http://8tracks.com/soytang/soytang-cafe-vol-16) mixen på øret og venter på at tingene skal bestemme seg for å bli tørt igjen.

Ellers håper jeg at dere har hatt en fin uke!
For de som lurte: Nei, jeg skulker ikke skolen for å gjøre lekser (selv om det hadde vært mer produktivt). Vi har ferie resten av uka. Ikke spør meg hvorfor, tenker at det er en slags vinterferie.

Snakkes senere!

30. jan. 2012

A little story for the wicked

"A 50-something year old white woman arrived at her seat and saw that the passenger next to her was a black man.
Visibly furious, she called the air hostess.
"What's the problem, ma?" the hostess asked her
"Can't you see?" the lady said - "I was given a seat next to a black man. I can't seat here next to him. You have to change my seat"
- "Please, calm down, ma" - said the hostess "Unfortunately, all the seats are occupied, but I'm still going to check if we have any."
The hostess left and returned some minutes later.
"Madam, as I told you, there isn't any empty seat in this class- economy class. But I spoke to the captain and he confirmed that there isn't any empty seats in the economy class. We only have seats in the first class."
And before the woman said anything, the hostess continued
"Look, it is unusual for our company to allow a passenger from the economy class change to the first class. However, given the circumstances, the commandant thinks that it would be a scandal to make a passenger travel sat next to an unpleasant person."
And turning to the black man, the hostess said:
"Which means, Sir, if you would be so nice to pack your handbag, we have reserved you a seat in the first class..."
And all the passengers nearby, who were shocked to see the scene started applauding, some standing on their feet."

Den er ikke min. Fant den på Facebook.

Jeg kan ikke tro at folk bryr seg om sånt. Vi er mennesker alle sammen!

25. jan. 2012

Fordi jeg er så glad i henne

Hallosann!
Jeg låner Mac-en til min søte lillesøster i natt, så da blir det mye tull! Gjett hva som er hennes nye bakgrunnsbilde? :D

Gleder meg til hun står opp ^__^