Det føles virkelig som en evighet, men det er ikke kun fordi at fingrene er litt stive, men været har forandret seg skikkelig denne uken! Mandagen begynte med få plussgrader og heftig vind, og i dag da jeg gikk ut i stor vinterjakke og skjerf var det bare å rive alt av seg! Sommervarmt i solen, gitt! Det blåser fortsatt litt kald luft, men du for en forbedring. Holdt på å blåse bort da jeg skulle gå til undergrunnsbanen, men det får jeg bare tåle. Det er tross alt bare slutten av februar! Gleder og gruer meg til mars kommer. Gleder meg mye fordi da går det faktisk an å kle seg litt finere og lettere. Gruer meg fordi da begynner de ekte eksamenene og jeg skal leve gjennom å se solen skinne gjennom vinduet?
For øyeblikket sitter jeg i en liten bås og koser meg stort. Inn i mini-sentrum av Busan er det sted som heter New Town og i en liten bygning tettet av mange andre nesten helt like har jeg forvillet meg i femte etasje. Det begynte ganske fint med at jeg og Maria skulle studere på det offentlige biblioteket, som bestemte seg for å være veldig travel den onsdags formiddagen. Ingen seter var ledige, så vi fikk bare skrelle oss ut. En liten telefon til en kompis og vi var på vei igjen. Nå var det på leting etter en Hagwan. Ikke det at jeg vet hva det egentlig betyr, men fra hvordan det føles er det en slags lesesal. Etter mye om og men, spørring til diverse politimenn og kassadamer fant vi bygningen, etasjen og til slutt døren. Du skal nesten vite om ting for å finne deg frem her i Korea.
10 000W lettere satte vi oss i hver vår bås og jobbet. Jeg vet ikke om noe bedre ord enn bås for å beskrive dette, men jeg kan nå forsøke og beskrive dette. Jeg har en pult med en liten hylle og et større skap over, på hver sin side har jeg en liten trevegg som skal forhindre forstyrrelser. Et stort lys kan jeg skru av og på og justere styrken.
Det er knusk stille her. Jeg er redd for å tygge for høyt! Stillheten er behagelig. Etter å ha gått fra støy hjemme med støvsuging og vasking, ut til alle menneskene som roper og tuter, er det ufattelig behagelig å bare sitte her i stillheten med rolig Jazz strømmende gjennom øreproppene.
10 000W lettere satte vi oss i hver vår bås og jobbet. Jeg vet ikke om noe bedre ord enn bås for å beskrive dette, men jeg kan nå forsøke og beskrive dette. Jeg har en pult med en liten hylle og et større skap over, på hver sin side har jeg en liten trevegg som skal forhindre forstyrrelser. Et stort lys kan jeg skru av og på og justere styrken.
Det er knusk stille her. Jeg er redd for å tygge for høyt! Stillheten er behagelig. Etter å ha gått fra støy hjemme med støvsuging og vasking, ut til alle menneskene som roper og tuter, er det ufattelig behagelig å bare sitte her i stillheten med rolig Jazz strømmende gjennom øreproppene.
En annen ting jeg vil dele med dere er en liten hendelse som skjedde på veien hit i dag.
Forrige gang tok vi ikke med oss noe mat, noe magen etterhvert protesterte høylytt på. Denne gangen forsøkte jeg å være smartere og pakket niste. Da jeg gikk ut av undergrunnsbanen kjente deg noe vått bak leggene og fant ut at sekken min lakk. Rettere sagt hadde flasken åpnet seg og tømt seg for alt dens goder. Heldigvis hadde jeg ombestemt meg hjemme og tok vann i stedet for juice. Likevel var det ikke behagelig å ha ryggen kliss blaut sammen med alle tingene jeg hadde i sekken. Så ble det leting etter toalett, som jeg fant, men kan du ikke tenke deg at det ikke er noe dopapir? "Fantastisk", tenker jeg og bestemmer meg for å oppsøke nærmeste kolonialhandel. På etterspørsel etter tørkepapir blir jeg ledet til hyllen med dopapir."Ja, ja. Jeg kommer sikkert til å bruke en del, så sikkert like greit å kjøpe hele tingen." Med to doruller setter jeg sekken fra meg utenfor og stapper i bylter for å trekke ut vannet. Det var bedre enn ingenting. Da jeg kom opp tømte jeg den og prøvde å få tingene spredt slik at de fikk tørke. Det er ikke mye tørrere, men gulvet fordamper vel litt av vannet i sekken?
Så nå sitter jeg her å koser meg med sannsynlighetsberegning med denne (http://8tracks.com/soytang/soytang-cafe-vol-16) mixen på øret og venter på at tingene skal bestemme seg for å bli tørt igjen.
Ellers håper jeg at dere har hatt en fin uke!
For de som lurte: Nei, jeg skulker ikke skolen for å gjøre lekser (selv om det hadde vært mer produktivt). Vi har ferie resten av uka. Ikke spør meg hvorfor, tenker at det er en slags vinterferie.
For de som lurte: Nei, jeg skulker ikke skolen for å gjøre lekser (selv om det hadde vært mer produktivt). Vi har ferie resten av uka. Ikke spør meg hvorfor, tenker at det er en slags vinterferie.
Snakkes senere!
