Velkommen

Dette er et sted hvor jeg forsikrer mine kjære at jeg fremdeles er i livet og har det strålende bra. Om du verken er en venn eller familiemedlem kan du jo kanskje lære om hvordan det er å leve i en 18-årings hode? ENJOY!

27. juli 2012

Tysnes, Bergen

Det er andre dag i Bergen. Kjøreturen hit gikk ganske greit. Våret var på vår side og det var et fantastisk landskap som fulgte oss hele veien. Jeg fikk tatt noen bilder på stoppe plasser og mens vi kjørte over fjellene. Jeg er ikke helt sikker på om du ble noe fine, men det får jeg finne ut en gang jeg tar de inn på mac’en.
            Humøret til alle sammen var også ganske høyt oppe. Vi begynte med å høre på litt musikk fra Slumdog Millionair. Før vi i det hele tatt startet turen måtte vi innom CC Vest og kjøpe noen ting. Jeg fikk kjøpt gaven til Katrine (En rødvin som jeg håper hun liker), mamm og Axel fikk kjøpt flere drikkevarer som jeg tror de skal gi bort og/eller drikke på festen eller andre kvelder. Det er mye som skal skje i dagene fremover, så det er ikke helt oversiktlig i hodet mitt. Jeg og Benedicte trengte strømpebukser til mormors 80-års fest, så da fikk vi også tatt en tur innom H&M.
            Da turen endelig begynte prøvde vi å sette på en lydbok på den klassiske måten, CD. Jeg husker ikke helt hva den het. Jeg likte ikke den i hvert fall ikke. De satte den på uansett, men heldigvis likte ikke mamma stemmen hans. Får søvnig, sa hun. Da brukte vi Benedictes iPod til å høre på. Mamma hadde lyst på hørespill, så da leste Benedicte opp alle hun hadde. Til slutt, etter mye opplesing, stopping og revurdering, bestemte vi oss for ”Uten Ekko”. Jeg hadde begynt på den en gang før, men jeg hadde ikke fortsatt den. Den ble ganske grei, og vi ble ferdig med dem lenge før vi hadde kommet i nærheten av fjellene. Da hadde jeg så lyst til å høre på ”I Trifidenes Tider”, så da ble det den!

            Etter ekstremt mye hell med fergen kom vi oss til Tysnes kvart på åtte på kvelden. Det ble en liten matbit og så kom tante Randi og onkel Sigurd. Vi satte oss i stuen og glass ble delt ut med god rødvin. Guttene fant Tv og forsøkte å få liv i dekoderen. Det var fort bestemt at var vanskelig ettersom strømkabelen manglet. Da ble naboene tilkalt uten noen kabel, men de kom og ble med til drikking og kos. Et av barnebarna deres ble ringt og han kom med en ledning han trodde ville passe. Det var ikke den utvalgte. Han gikk igjen med boksen for å finne en partner hos seg selv. Stuen ble fylt av mennesker og luften var stappet av ivrige bergensere i alle toneleier og volum. Det var fabelaktig koselig. Jeg vil påstå at bergensere er Norges folkeslag. De er alltid frempå, høylytte, vennlige og nesten bestandig så glade! Om noen skulle representere Norge ville jeg at det skulle være dem.
            Jeg fikk meg et glass med rødvin og drakk det villig. Det var faktisk ganske godt. Jeg har begynt å bli vandt til den type smak. Trøtt ble jeg heller ikke denne gangen! Det varierer sikkert med hvem jeg er med, tenker jeg. Mens vi satt der alle sammen og snakket om hvem som hadde bodd her før, folk som hadde lånt den for påsken eller sommeren, eller våget seg til vinteren, kunne jeg ikke tenke på annet enn på hvordan det ville vært om jeg hadde med mine venner hit. Kjøreturen hit kunne vært utrolig koselig, med stopp på fjellet for å nyte fjelluften. Vi kunne ledd av hvor fantastisk lite jeg vet om disse fjellene og området, og kanskje noen av dem ville vite mer enn meg, eller noe musikk som var inspirert herfra. Vi ville snakket til vinden hadde tatt tak under huden våres og føttene hadde skyndet seg inn i den varme bilen. Kanskje vi hadde hørt på noen lydbøker, eller bare sanger. Kanskje til og med den lokale radioen med alle de forskjellige dialektene? Da vi så hadde kommet til denne hytta kunne vi ha lagt fra oss all bagasjen i gangen og gjort det umulig å komme seg ut igjen. Vi hadde fått kjærestene i dobbeltsengene og resten fikk stue seg oppe på grenen hvor jeg er nå. På kvelden hadde vi prøvd å få liv i ovnen i stuen, mens Katrine kanskje hadde følt at det var noen der. Vi ville ha tatt ned boken med skrekkhistorier og lest med vår skumleste fortellerstemme. Middag ville kommet etter at Frode hadde klaget over at han var sulten i flere timer, og vi hadde forsøkt å samarbeide om hele prosjektet. Det ville endt med at noen få ble igjen på det trange kjøkkenet mens resten glodde på TV’en.
            Alt dette tenkte jeg på mens glasset med rødvin ble tømt sakte men sikkert. Mormor ble plutselig oppmerksom på at det snart var tomt og var fullt bestemt på at jeg skulle få det fint dagen etterpå. Det ble fylt på og noen få lattermilde kommentarer ble servert på kjøpet. Plutselig ble fokuset rettet på den fantastiske månen som strålte gjennom stuevinduet og det ble stille i rommet for et lite øyeblikk. Det er ingenting som er merkeligere enn et rom fylt av bergensere uten at en lyd kan høres. Etter hvert måtte tante Randi og onkel Sigurd gå tilbake, klokken begynte å nærme seg sent. Så gikk Benedicte, etter hvert meg selv og så aner jeg ikke hva som skjedde. Hemsen hvor vi sover er ret over stuen, og som sagt visste ingen av dem hvordan man var stille, så jeg sovnet til en blanding av musikk og en god samtale med bergensk dialekt.
            Dagen etterpå begynte sakte. Først våknet øynene med klokken litt over fem, og nektende gikk jeg tilbake til drømmeland. Senere var klokken åtte og jeg kunne høre stemmer nedenunder. Fortsatt godt plantet i søvne stod jeg ikke opp. Den andre siden av rommet begynte å bevege på seg og jeg ble alene på loftet. Da var det plutselig ikke så gøy å være i sengen lenger og jeg kavet meg opp. Frokosten var allerede i gang og oppvasken ble på oss. Nå har resten av folkene dratt inn til Våge for å handle mens jeg har lyst til å utforske på egen hånd. Snart er jeg ute av døren med mitt elskede kamera og skal forsøke å få den vakre naturen inn på minnebrikken. Vi får se om jeg lykkes. Til neste gang! 

17. juli 2012

Løp og finn!

Hallo folkens!

Det har vært en del frem og tilbake for meg i det siste. Jeg har funnet min plass hos faren min på Lørenskog. I rundt 2 uker har jeg vært her nå og ennå er det ingen sommerjobb å få. Jeg har kommet hjem fra en runde i nærområdet for å se om noen stillinger er åpne. Romerrikets Blad, Narvesen, NSB, Flytoget, Coop Mega, og Posten er noen av stedene jeg besøkte for å finne en stilling for sommeren. I og med at jeg er så sent ute er de fleste vikariater tatt, men jeg har ikke mistet håpet! Etter en tur innom nettet har jeg funnet et par søknader til og send avgårde mailer som kanskje gir meg en mulighet.

Mens jeg holdt på å skrive om en søknad fra Big Bite til Pm la jeg merke til at i mottaker-delen hadde jeg glemt å endre fra Urmakeren til Big Bite! Det vil si at i søknaden som allerede var sent til Big Bite var en annen bedrifts navn som mottakeren! Verdens undergang, tenkte jeg, men det var ingenting jeg kunne får gjort med det nå. Jeg forsikret meg om at jeg endret den til Pm og håpet at den som fikk e-mailen ville se det og le litt, og ikke tenke noe nøyere over det. Man kan jo håpet.

Jeg har også hatt alle mine feiringer for at jeg har blitt myndig!
Det er umerkelig å tenke på det, men det er et fint faktum. Jeg har fått meldt flytting, oppdatert banken og fått mitt øvelseskjøringsbevis. I dag fikk jeg i posten mitt nye bankkort etterfulgt av et skummelt MasterCard som jeg håper jeg aldri trenger å bruke.
Jeg hører så mye rart om amerikanerne som lever av tonnevis av kredittkort og jeg fortalte meg selv som liten at jeg aldri skulle bli en av dem. Dermed håper jeg at jeg aldri får bruk for den. Foreløpig er det en grei og lav grense på kortet. Jeg må bare lære meg at nå har jeg det, men det betyr ikke at jeg trenger å bruke det.

Det kom en annen morsom ting i posten. Fra Helfo, Helseøkonomiforvaltningen. Jeg hadde virkelig ingen anelse om hva det kunne være for noe.
Ingenting farlig så det ut til. Siden jeg meldte flytting fikk de en oppdatering fra Folkeregisteret og ville derfor opplyse meg om fastleger. Jeg kan tydeligvis skaffe meg en fastlege i området. Jeg har aldri hatt en fastlege før. I de siste to årene har jeg ikke en gang vært hos tannlegen. Noe jeg syns er like greit. De ville bestandig ha det til at jeg hadde hull og måtte borre, men jeg har det bra uten dem.

Bortsett fra slike ting har jeg vært nede i Oslo og kjøpt meg fine bøker. De to første Tolkien bøkene og en bok om å argumentere rolig. Tolkien bøkene er for at jeg må få lest dem en eller annen gang, i tillegg til at jeg må lese mer norsk. Alt går i engelsk. Selv bøkene jeg låner på biblioteker er engelske. Fy, Helena. Den siste er for at jeg skal lære meg å argumentere bedre. Alltid noe som er greit å kunne. Jeg blir alltid så aggressiv og går i angrep, men da kommer jeg aldri noe sted. Så hvorfor ikke lese en bok om det?
Det var en grei liten tur til Oslo faktisk. Tok bussen ned til Jernbanetorget, vandret opp til Karl Johan og vandret rundt. Da jeg nærmet meg Paleet hadde magen skreket høyt nok og jeg var på leting etter noe føde. Kaffebrenneriet fikk mine penger i bytte mot en kaffe Mocha og en sjokoladebolle. Jeg aner ikke hvorfor de absolutt må kalle det Pain au Chocolat, det er jo en flossete sjokoladebolle. Disse franskmennene..
Det var litt kjølig da jeg satte meg ned på en metallstol, men det holdt for meg og min bok. American Gods er den første til å bli lest. Jeg lånte den fra Lørenskog Bibliotek, så jeg har til slutten av måneden til å bli ferdig med den. Det skal jeg fint klare. Den er ganske interessant. Skrevet av Neil Gaiman.
Så ble det gåing ned til Aker Brygge og rundt i området, til jeg hadde tatt nok bilder av mennesker og fugler til å bli lei. Da bar det avsted tilbake til bussterminalen og en fin 40 minutters reise hjem. Tilsammen brukte jeg rundt 4 timer på dette.

Nå tror jeg at jeg har snakket fint og lenge. En grei oppdatering før jeg fortsetter mitt liv utenfor Internett.

- Helena