Here

I know I haven't been the most active person on YouTube, but I just remembered I had a channel, so here's the newest video! No talking, just the result of boredom.

Rekrutt Ingebrigtsen melder!

Hei, kjære lesere.

Nå har jeg bodd i Norge i snart 4 måneder hvor mye har skjedd. Det er vel egentlig ikke nødvendig eller kanskje interessant for alle, men her kommer det!

Noen små enkle fakta som er greit å vite:

• Jeg bor i Norge med faren min, mens mamma, ste-faren min og lille søstra mi fortsatt er i Korea.
• Jeg har kommet inn i militæret og vært her i 3 uker. 

Nå er det så alt for lenge siden jeg sist skrev på denne bloggen at jeg ikke husker hva jeg sist skrev, men det var nok mens jeg var i Bergen. Siden den tid har jeg tjent opp penger til å betale for noe av lappen, ved hjelp av bestefaren min som alltid har noe arbeid til meg.

Jeg har også fått trent noe frem til innrykket, men det er ikke så veldig mye å snakke om egentlig. Bortsett fra det har jeg lånt masse PS3 spill og bosatt meg foran TV'en.

Det jeg kan tenke meg de fleste er spente på er hvordan det er her i militæret.

Jeg koser meg!

Helt ærlig kan jeg si at dette angrer jeg ikke på. I begynnelsen var det mye venting, ikke så mye som skjedde og en god del viktige, men ikke like spennende, leksjoner. Uken som akkurat har godt har vært utrolig travel og tung.

Blant dagene hvor det ikke var så veldig mye som skjedde pakket vi blant annet en sekk med sovepose, liggeunderlag, skifte og ting til å forberede og spise mat med. Etter en times tid kan du vel tenke deg at det ble ganske fullt. Denne uken her har vi gått med den en del, i tillegg til en vest og våpenet som til sammen veier litt over 5 kg.

På mandag hadde vi tørr trening med våpenet i forberedelse til vi skulle på skytebanen. Tirsdagen har falt litt fra hverandre for meg, men på onsdag dro vi endelig ut for å skyte! Hver dag bar vi på alt utstyret, så vi var alle bra slitne. Lunsjen ble smurt av oss på morgenen, så det føltes virkelig som vi var på tur i skauen og campet. Jeg begynte med 2 brødskiver til lunsj, men så skjønte jeg at dette var alt for lite og endte med å spise 5 på torsdag.

Å skyte, fant jeg ut, er ufattelig gøy! I begynnelsen fikk jeg noen 3-ere og 7-ere, men jeg jobbet meg kjapt opp i nivå. På slutten traff jeg noen 10-ere og en god del 9 og 8-ere. Jeg kan legge ut bilde senere av skivene, for de ligger langt der oppe hvor jeg ikke orker å hente dem.

Torsdagen var en tøff dag.

Det begynte med at vi stilte opp som vanlig for å gå ute i skogen med alt utstyret. Vi skulle gå et godt stykke, så vi hadde prøvd å forberede oss mentalt. Jeg fikk en skikkelig oppvåkning på dét i hvert fall! Vi gikk langt, sekken var tung, våpenet slo meg i lårene til jeg fikk blåmerker, sekken var for lang, og hoftebeltet gjorde ikke jobben sin. Hjelmen som vi måtte bære dro hodet mot bakken og jeg hadde bare lyst til å legge meg ned i elven og sove. Selvfølgelig kunne jeg ikke det. Jeg hadde bestemt meg. Det var jeg som meldte meg selv i militæret, så da skulle jeg søren meg klare alt!

Etter å ha satt opp teltet 3 ganger ble laglederen for sulten, så han ga opp å perfeksjonere det. Det ble mat i teltet oppå liggeunderlag med oppkoking av vann på primitiv primus. Det var kjempe artig, men vanvittig slitsomt!

Akkurat nå har jeg nytt en kveld med helgeperm på leiern med de andre jentene, og det har vært kjempe morsomt. Det ble skriving av dette innlegget, høring av masse forskjellig musikk, fotball med skojokalde i gangen, og så med ordentlig ball, stjeling av godteri, gjøre spøk på andre, forsøk på kortspill og masse skriking og løping i gangene. Utrolig hva vi kan finne på! Vi snakkes :)

Tysnes, Bergen

Det er andre dag i Bergen. Kjøreturen hit gikk ganske greit. Våret var på vår side og det var et fantastisk landskap som fulgte oss hele veien. Jeg fikk tatt noen bilder på stoppe plasser og mens vi kjørte over fjellene. Jeg er ikke helt sikker på om du ble noe fine, men det får jeg finne ut en gang jeg tar de inn på mac’en.

            Humøret til alle sammen var også ganske høyt oppe. Vi begynte med å høre på litt musikk fra Slumdog Millionair. Før vi i det hele tatt startet turen måtte vi innom CC Vest og kjøpe noen ting. Jeg fikk kjøpt gaven til Katrine (En rødvin som jeg håper hun liker), mamm og Axel fikk kjøpt flere drikkevarer som jeg tror de skal gi bort og/eller drikke på festen eller andre kvelder. Det er mye som skal skje i dagene fremover, så det er ikke helt oversiktlig i hodet mitt. Jeg og Benedicte trengte strømpebukser til mormors 80-års fest, så da fikk vi også tatt en tur innom H&M.

            Da turen endelig begynte prøvde vi å sette på en lydbok på den klassiske måten, CD. Jeg husker ikke helt hva den het. Jeg likte ikke den i hvert fall ikke. De satte den på uansett, men heldigvis likte ikke mamma stemmen hans. Får søvnig, sa hun. Da brukte vi Benedictes iPod til å høre på. Mamma hadde lyst på hørespill, så da leste Benedicte opp alle hun hadde. Til slutt, etter mye opplesing, stopping og revurdering, bestemte vi oss for ”Uten Ekko”. Jeg hadde begynt på den en gang før, men jeg hadde ikke fortsatt den. Den ble ganske grei, og vi ble ferdig med dem lenge før vi hadde kommet i nærheten av fjellene. Da hadde jeg så lyst til å høre på ”I Trifidenes Tider”, så da ble det den!

            Etter ekstremt mye hell med fergen kom vi oss til Tysnes kvart på åtte på kvelden. Det ble en liten matbit og så kom tante Randi og onkel Sigurd. Vi satte oss i stuen og glass ble delt ut med god rødvin. Guttene fant Tv og forsøkte å få liv i dekoderen. Det var fort bestemt at var vanskelig ettersom strømkabelen manglet. Da ble naboene tilkalt uten noen kabel, men de kom og ble med til drikking og kos. Et av barnebarna deres ble ringt og han kom med en ledning han trodde ville passe. Det var ikke den utvalgte. Han gikk igjen med boksen for å finne en partner hos seg selv. Stuen ble fylt av mennesker og luften var stappet av ivrige bergensere i alle toneleier og volum. Det var fabelaktig koselig. Jeg vil påstå at bergensere er Norges folkeslag. De er alltid frempå, høylytte, vennlige og nesten bestandig så glade! Om noen skulle representere Norge ville jeg at det skulle være dem.

            Jeg fikk meg et glass med rødvin og drakk det villig. Det var faktisk ganske godt. Jeg har begynt å bli vandt til den type smak. Trøtt ble jeg heller ikke denne gangen! Det varierer sikkert med hvem jeg er med, tenker jeg. Mens vi satt der alle sammen og snakket om hvem som hadde bodd her før, folk som hadde lånt den for påsken eller sommeren, eller våget seg til vinteren, kunne jeg ikke tenke på annet enn på hvordan det ville vært om jeg hadde med mine venner hit. Kjøreturen hit kunne vært utrolig koselig, med stopp på fjellet for å nyte fjelluften. Vi kunne ledd av hvor fantastisk lite jeg vet om disse fjellene og området, og kanskje noen av dem ville vite mer enn meg, eller noe musikk som var inspirert herfra. Vi ville snakket til vinden hadde tatt tak under huden våres og føttene hadde skyndet seg inn i den varme bilen. Kanskje vi hadde hørt på noen lydbøker, eller bare sanger. Kanskje til og med den lokale radioen med alle de forskjellige dialektene? Da vi så hadde kommet til denne hytta kunne vi ha lagt fra oss all bagasjen i gangen og gjort det umulig å komme seg ut igjen. Vi hadde fått kjærestene i dobbeltsengene og resten fikk stue seg oppe på grenen hvor jeg er nå. På kvelden hadde vi prøvd å få liv i ovnen i stuen, mens Katrine kanskje hadde følt at det var noen der. Vi ville ha tatt ned boken med skrekkhistorier og lest med vår skumleste fortellerstemme. Middag ville kommet etter at Frode hadde klaget over at han var sulten i flere timer, og vi hadde forsøkt å samarbeide om hele prosjektet. Det ville endt med at noen få ble igjen på det trange kjøkkenet mens resten glodde på TV’en.

            Alt dette tenkte jeg på mens glasset med rødvin ble tømt sakte men sikkert. Mormor ble plutselig oppmerksom på at det snart var tomt og var fullt bestemt på at jeg skulle få det fint dagen etterpå. Det ble fylt på og noen få lattermilde kommentarer ble servert på kjøpet. Plutselig ble fokuset rettet på den fantastiske månen som strålte gjennom stuevinduet og det ble stille i rommet for et lite øyeblikk. Det er ingenting som er merkeligere enn et rom fylt av bergensere uten at en lyd kan høres. Etter hvert måtte tante Randi og onkel Sigurd gå tilbake, klokken begynte å nærme seg sent. Så gikk Benedicte, etter hvert meg selv og så aner jeg ikke hva som skjedde. Hemsen hvor vi sover er ret over stuen, og som sagt visste ingen av dem hvordan man var stille, så jeg sovnet til en blanding av musikk og en god samtale med bergensk dialekt.

            Dagen etterpå begynte sakte. Først våknet øynene med klokken litt over fem, og nektende gikk jeg tilbake til drømmeland. Senere var klokken åtte og jeg kunne høre stemmer nedenunder. Fortsatt godt plantet i søvne stod jeg ikke opp. Den andre siden av rommet begynte å bevege på seg og jeg ble alene på loftet. Da var det plutselig ikke så gøy å være i sengen lenger og jeg kavet meg opp. Frokosten var allerede i gang og oppvasken ble på oss. Nå har resten av folkene dratt inn til Våge for å handle mens jeg har lyst til å utforske på egen hånd. Snart er jeg ute av døren med mitt elskede kamera og skal forsøke å få den vakre naturen inn på minnebrikken. Vi får se om jeg lykkes. Til neste gang! 

Løp og finn!

Hallo folkens!

Det har vært en del frem og tilbake for meg i det siste. Jeg har funnet min plass hos faren min på Lørenskog. I rundt 2 uker har jeg vært her nå og ennå er det ingen sommerjobb å få. Jeg har kommet hjem fra en runde i nærområdet for å se om noen stillinger er åpne. Romerrikets Blad, Narvesen, NSB, Flytoget, Coop Mega, og Posten er noen av stedene jeg besøkte for å finne en stilling for sommeren. I og med at jeg er så sent ute er de fleste vikariater tatt, men jeg har ikke mistet håpet! Etter en tur innom nettet har jeg funnet et par søknader til og send avgårde mailer som kanskje gir meg en mulighet.

Mens jeg holdt på å skrive om en søknad fra Big Bite til Pm la jeg merke til at i mottaker-delen hadde jeg glemt å endre fra Urmakeren til Big Bite! Det vil si at i søknaden som allerede var sent til Big Bite var en annen bedrifts navn som mottakeren! Verdens undergang, tenkte jeg, men det var ingenting jeg kunne får gjort med det nå. Jeg forsikret meg om at jeg endret den til Pm og håpet at den som fikk e-mailen ville se det og le litt, og ikke tenke noe nøyere over det. Man kan jo håpet.

Jeg har også hatt alle mine feiringer for at jeg har blitt myndig!

Det er umerkelig å tenke på det, men det er et fint faktum. Jeg har fått meldt flytting, oppdatert banken og fått mitt øvelseskjøringsbevis. I dag fikk jeg i posten mitt nye bankkort etterfulgt av et skummelt MasterCard som jeg håper jeg aldri trenger å bruke.

Jeg hører så mye rart om amerikanerne som lever av tonnevis av kredittkort og jeg fortalte meg selv som liten at jeg aldri skulle bli en av dem. Dermed håper jeg at jeg aldri får bruk for den. Foreløpig er det en grei og lav grense på kortet. Jeg må bare lære meg at nå har jeg det, men det betyr ikke at jeg trenger å bruke det.

Det kom en annen morsom ting i posten. Fra Helfo, Helseøkonomiforvaltningen. Jeg hadde virkelig ingen anelse om hva det kunne være for noe.

Ingenting farlig så det ut til. Siden jeg meldte flytting fikk de en oppdatering fra Folkeregisteret og ville derfor opplyse meg om fastleger. Jeg kan tydeligvis skaffe meg en fastlege i området. Jeg har aldri hatt en fastlege før. I de siste to årene har jeg ikke en gang vært hos tannlegen. Noe jeg syns er like greit. De ville bestandig ha det til at jeg hadde hull og måtte borre, men jeg har det bra uten dem.

Bortsett fra slike ting har jeg vært nede i Oslo og kjøpt meg fine bøker. De to første Tolkien bøkene og en bok om å argumentere rolig. Tolkien bøkene er for at jeg må få lest dem en eller annen gang, i tillegg til at jeg må lese mer norsk. Alt går i engelsk. Selv bøkene jeg låner på biblioteker er engelske. Fy, Helena. Den siste er for at jeg skal lære meg å argumentere bedre. Alltid noe som er greit å kunne. Jeg blir alltid så aggressiv og går i angrep, men da kommer jeg aldri noe sted. Så hvorfor ikke lese en bok om det?

Det var en grei liten tur til Oslo faktisk. Tok bussen ned til Jernbanetorget, vandret opp til Karl Johan og vandret rundt. Da jeg nærmet meg Paleet hadde magen skreket høyt nok og jeg var på leting etter noe føde. Kaffebrenneriet fikk mine penger i bytte mot en kaffe Mocha og en sjokoladebolle. Jeg aner ikke hvorfor de absolutt må kalle det Pain au Chocolat, det er jo en flossete sjokoladebolle. Disse franskmennene..

Det var litt kjølig da jeg satte meg ned på en metallstol, men det holdt for meg og min bok. American Gods er den første til å bli lest. Jeg lånte den fra Lørenskog Bibliotek, så jeg har til slutten av måneden til å bli ferdig med den. Det skal jeg fint klare. Den er ganske interessant. Skrevet av Neil Gaiman.

Så ble det gåing ned til Aker Brygge og rundt i området, til jeg hadde tatt nok bilder av mennesker og fugler til å bli lei. Da bar det avsted tilbake til bussterminalen og en fin 40 minutters reise hjem. Tilsammen brukte jeg rundt 4 timer på dette.

Nå tror jeg at jeg har snakket fint og lenge. En grei oppdatering før jeg fortsetter mitt liv utenfor Internett.

- Helena

OPS!

Hei!

Kommet med to ting som jeg også ønsker meg til 18 års-dagen. De er øverst på lista, så det skal ikke være vanskelig å unngå dem ;) Da er dere informert!

Ha en fortsatt fin dag.

Helena

Bursdagbarnets Ønskeliste!

Hei, småfolk!

Denne lille frøkna har bursdag snart og fyller så mye som 18 år. Noen ganger føler jeg meg mindre enn fem og andre ganger som om jeg burde få frem stokken og den eldgamle klagende stemmen. Men så har det seg slik at det er noen som vil vite hva jeg ønsker meg for denne store dagen.

Jeg er ikke interessert i en bil, merkeklær eller -sminke, men det håper jeg dere har skjønt for en stund siden. Men en ting jeg virkelig er glad i er fotografi. Derfor er det kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at jeg ønsker meg noe relatert til det.

Her er ønskelisten i rekkefølge etter hvor mye jeg har lyst på det. Ta det med ro, jeg blir glad for alt ;)

• Førerkort.
• Det koster mye å ta lappen, så da er det alltid nydelig å få litt økonomisk hjelp til å få fullført det.
• Jeg har sjekket rundt og det er ikke mulighet for meg å ta lappen i militæret, så det er synd.. Men jeg skal få gjort det mens jeg er her i Norge i hvert fall!
• BlackBerry Bold 9780
• Jeg trenger en ny mobil og er ikke noen fryktelig stor fan av iPhone. Jeg tenker meg mye heller en BlackBerry som jeg har hørt skal være stabil og en å stole på. I tillegg trenger jeg å ha et godt tastatur som jeg kan skrive ordentlig med.
• Inkludert er funksjonen med email og vanlig meldinger som jeg har lyst på. Linken ovenfor fører til en anmeldelse om den spesifikke modellen. Det trenger ikke nødvendigvis være nøyaktig den, men jeg vil gjerne være med om du vil gi med en ny mobil telefon.
• Objektiv til kameraet.
• Mer spesifikt, Canon EF 50mm f/1.4 USM. Trykk på og kom til en side som beskriver den.
• Natural Density (ND) filter.
• Det er et helt fantastisk filter, men det koster.. Her er en link til forskjellige steder som selger. Prisen varierer fra 500 til nesten tusen kroner.
• Polariserings filter.
• Jeg fikk et i fjor, men så oppstod et problem og jeg måtte få nytt objektiv. Dette har større diameter, som gjør at jeg trenger et nytt polariserings filter. De koster over en tusenlapp, men det er verdt det. HER er et eksempel.
• Adobe Photoshop
• Da jeg først begynte med fotografi før vinter og vår siden fikk jeg Adobe Photoshop Elements 6, noe som jeg har elsket siden det.
• Men det har seg slik at det ikke kjører for Mac. Så det betyr at jeg trenger en som går til denne her.
• Jeg er ikke kresen på hvilken Photoshop. Det kan være Elements eller CS. Så lenge jeg kan redigere er jeg fornøyd :)
• Abonnement på Digital SLR photography
• Jeg har allerede fått bladene dems i et år, og jeg syns de er fantastiske! Jeg elsker å lese hva de skriver om bilder, teknikker, nytt utstyr og hvordan ikke miste skjorta mens du prøver å få tak i nye ting.
• Det har kostet en del å få det utenfor Europa, men nå som jeg flytter hjem blir det jo billigere. Hurra!
• BBC Sherlock sesong 1 og 2.
• Et britisk TV-show som jeg aldri kan få nok av å se på ;)
• Doctor Who, sesong 4.
• Et annet britisk show som har sprengt hodet mitt gjennom alle episodene. Min favoritt sesong er den fjerde, så da er det jo greit å ønske seg det!
• Gavekort til bokhandel
• Jeg elsker bøker! I det siste har jeg fått veldig sansen for faktabøker og biografier.
• Gavekort til iTunes/musikkbutikk.
• Musikk kan jeg aldri få nok av. Listen over sanger jeg vil ha er lengre enn lang, men pengene rekker ikke like langt.
• Spotify Premium
• Spotify er noe som jeg bruker ofte, men ingenting er bedre enn når du kan ta med deg musikk overalt, selv det du ikke har kjøpt!
• Det er så mye jeg har lyst på, men da trenger man jo å få kjøpt det. Med Spotify Premium trenger jeg ikke kjøpe alt, men lage spillelister som jeg kan høre på overalt, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken ;)

I think that's just about it!

If I remember something else I'll update it and give you guys a notice. Yup! Der byttet jeg over til engelsk, gitt! La ikke merke til det en gang.. Søren, jeg burde få things straight before jeg flytter hjem igjen. BLARG! Der var den igjen, du. Vel, ønsk meg lykke til med å få orden i hodet!

Japan

Hei, folkens!

For en fryktelig dårlig blogger jeg har vært igjen.. Derfor har jeg tenkt å gjøre det godt igjen med masse bilder og litt skriving fra Japan turen familien hadde!

Tydeligvis noen kjente statuer eller ansikter i Japan. Etterpå så jeg dem overalt.

Vel, jeg ville løyet kraftig om jeg sa vi sjelden var på Starbucks. Det er ikke vanskelig å gjette seg at det er familiens favoritt café. Pauser og måltider ble holdt hos forskjellige steders Starbucks, men vi skulle alltid ha noe.

Før vi har fått satt igang Sukiyakien. Det var himmelsk godt! Skulle ønske jeg kunne spise det hver dag. Dyppe det herlige kjøttet i egg sammen med nudler, grønsaker og annet godt. Mmmm!

En kveld gikk vi i en liten bakgate i Kyoto, hvor det var fantastisk koselig! Vi fikk den anbefalt av en norsk familie som bor i Japan, så vi var sikre på å få opplevd noe utrolig.

Lyder, mennesker, lukter og dekorasjonene var helt uvant, men vi likte det alle sammen. Så mye se, så mye å oppleve!

Oss utenfor det Gylne Tempelet. Mamma hadde vært der en gang før for mange år siden, så det var enda mer spesielt for oss. Jeg kan ikke få ordentlig sagt hvor merkelig, men deilig det var. Nydelig natur fylte bare på det gode minnet.

Vi besøkte en del templer mens vi var her, men det første vi var ved var dette. Jeg husker ikke hva det heter, men det er egentlig ikke så viktig for min del. Det var på kvelden etter at vi hadde spist den herlige sukiyakien og mamma hadde lyst til å gå litt rundt før vi kom tilbake til hotellet. Det endte med at vi gikk innom et tempel. Det var helt stille og rolig. Ingen som skrek om at vi måtte kjøpe ditt og datt, ingen som løp rundt i iver, ingen køer eller mennesker å passe på å ikke gå på. Bare oss og noen få til. I tillegg har japanerne sine nydelige papp-lanterner. Jeg elsker dem, de er helt vanvittige rolige.

Vi var alle glade for at vi hadde vifter mens vi gikk blant de mange templene. Vi var ganske heldig med været sådan. Bare sol og litt vind innimellom, noen ganger ikke nok. Flott sjanse til å få frem brunfargen!

Mamma og ste-faren vår. Jeg kommer til å savne dem når jeg flytter ut.. Takk for en fantastisk tur sammen :')

Axel demonstrerer for Benedicte hvor nyttig det er med et eller annet på tempelet. Det var veldig viktig for at plankene ikke skulle råtne. En slags takrenne.

Oss utenfor det gamle hjemmet vårt! Så utrolig merkelig det var å være der. Gå gatene jeg visste at mamma hadde rullet meg i barnevogn før. Parken hvor jeg hadde lekt, huset jeg hadde sovet, spist og laget tull i.

Paraplyer som får mønster på seg når de blir våte!

Axel. Fordi vi var alle i så godt humør ;)

I parken hvor jeg pleide å leke som liten.. 

Må vel ha med et lite bilde av Benedicte også, eller hva?

Mamma forsøker å balansere paraplyen i regnet mens hun tar bilde av Benedicte.

I et tempel mellom Yokohama og Tokyo var det utstilling av bonsai trær. Jeg mener å huske at det var et tempel til ære for keiseren (emperor) på den tiden. Det er veldig vanlig å ha seremonier der, som blant annet bryllup og dåp. Vi så begge deler den dagen! Så høytidelig.

Smil!

Familien på vei til det tempelet nevnt ovenfor. Er det ikke nydelig?

Travleste gaten jeg noen gang har gått gjennom! Var så fokusert på å ta vare på tingene mine, at jeg klarte ikke å få med meg alle butikkene, men du det var mye merkelig!

Noe sier meg at de liker Batman?

Batman og andre merkelige klær man kunne få tak i.

De voksne bestemmer seg for hvilken gormét gate-burger de vil ha.

Får vel ha et bilde av meg også da?

Det var turen vår i bilder!

Vi hadde en fantastisk tur, som jeg egentlig ikke helt klarer å beskrive med verken bilder eller ord. Jeg er utrolig glad for at vi fikk dratt dit og opplevd dette sammen.

Path

Path, a photo by He Bos on Flickr.

En liten del av parken nær hvor jeg bodde før i Japan. Det var fantastisk å se det igjen! Ikke det at jeg husker noe, men å vite at jeg har vært der.. Merkelig.

Sløve dager

Det har ikke vært mye å melde til dere, for jeg har i bunn og grunn prøvd å kose meg så mye som mulig. Siden jeg også er en generelt lat person vil dette si i lite interessante ting for dere.

I går var jeg på kino med to venninner og fikk sett Snow White and the Huntsman. Er ikke helt sikker på hvordan det blir oversatt til norsk, så det for bli på engelsk. Den var en grei film. Jeg er ingen stor fan av Kristin Stewart etter første gang jeg så henne Twilight, men hun gjorde det i hvert fall bedre her. Chris Hemsworth er fantastisk! Her må jeg innrømme at det hovedsakelig er på grunn av hans utseende og australske aksent..

Selvfølgelig la jeg merke til musikken, men jeg var ikke mye imponert. Det var gjort at James Howard Newton, som pleier å være ganske flink, men denne gangen var det ikke like bra. De triste scenene hadde den beste musikken, men de dramatiske ble litt for voldsomt. Kanskje det var meningen, siden det skal være et eventyr og er en så klisjé historie. Likevel synes jeg det kunne bli gjort til et mindre pompøst og mer ærefull stemning.

Etter kinoen ville de andre se på sminke, så jeg diltet etter. Jeg har ikke mye å kommentere om den turen. Den var grei, kjapp og morsom.

Mens vi gikk gjennom hyllene av øyenskygger begynte magen min å rumle. Her må jeg informere om at klokken nærmet seg 10 på kvelden. Bra sted å bli sulten på, gitt. Heldigvis er dette Korea! Butikker stenger sent og det er alltid mat å få til alle slags priser.
Etter litt streifing opp og ned gatene bestemte vi oss for bakevarer. Smørbrød og is te ble dagens kvelds. Vi ble sittende å snakke og kose oss i en times tid før vi måtte komme oss hjem igjen.

Da jeg omsider klatret ut av taxien og kom meg innenfor husets fire vegger hadde alle lagt seg, men jeg var langt fra sliten. Tidligere på ettermiddagen hadde jeg spilt på Playstation'en min, og jeg hadde glemt å skru den av. Dermed plasserte jeg meg fint med dyne i sove sofaen og spilte til rundt 2 på natten. En grei avslutning, syns du ikke?

I dag har vært mye kjedeligere.

Pakket litt, så nå er det nesten ingenting som trengs å tas oppi en boks. Én til og så er alt ferdig. Det blir 7 bokser totalt. Hurra ;)

Ellers har jeg sløvet igjen og spilt Dragon Age igjen. Totalt har jeg nå spilt i 20 timer, og jeg startet i går formiddag. 

Jeg er hinsides lei det spillet, men det er det eneste jeg har som jeg ikke får migrene av.. Ønsker meg sårt nye, men jeg har ikke bursdag før om en måneds tid, så jeg må likevel smøre meg med tålmodighet.

Ha en fortsatt fin uke :)

Human traffic on Haeundae Beach

Slik er stranden!