Tysnes, Bergen

Det er andre dag i Bergen. Kjøreturen hit gikk ganske greit. Våret var på vår side og det var et fantastisk landskap som fulgte oss hele veien. Jeg fikk tatt noen bilder på stoppe plasser og mens vi kjørte over fjellene. Jeg er ikke helt sikker på om du ble noe fine, men det får jeg finne ut en gang jeg tar de inn på mac’en.

            Humøret til alle sammen var også ganske høyt oppe. Vi begynte med å høre på litt musikk fra Slumdog Millionair. Før vi i det hele tatt startet turen måtte vi innom CC Vest og kjøpe noen ting. Jeg fikk kjøpt gaven til Katrine (En rødvin som jeg håper hun liker), mamm og Axel fikk kjøpt flere drikkevarer som jeg tror de skal gi bort og/eller drikke på festen eller andre kvelder. Det er mye som skal skje i dagene fremover, så det er ikke helt oversiktlig i hodet mitt. Jeg og Benedicte trengte strømpebukser til mormors 80-års fest, så da fikk vi også tatt en tur innom H&M.

            Da turen endelig begynte prøvde vi å sette på en lydbok på den klassiske måten, CD. Jeg husker ikke helt hva den het. Jeg likte ikke den i hvert fall ikke. De satte den på uansett, men heldigvis likte ikke mamma stemmen hans. Får søvnig, sa hun. Da brukte vi Benedictes iPod til å høre på. Mamma hadde lyst på hørespill, så da leste Benedicte opp alle hun hadde. Til slutt, etter mye opplesing, stopping og revurdering, bestemte vi oss for ”Uten Ekko”. Jeg hadde begynt på den en gang før, men jeg hadde ikke fortsatt den. Den ble ganske grei, og vi ble ferdig med dem lenge før vi hadde kommet i nærheten av fjellene. Da hadde jeg så lyst til å høre på ”I Trifidenes Tider”, så da ble det den!

            Etter ekstremt mye hell med fergen kom vi oss til Tysnes kvart på åtte på kvelden. Det ble en liten matbit og så kom tante Randi og onkel Sigurd. Vi satte oss i stuen og glass ble delt ut med god rødvin. Guttene fant Tv og forsøkte å få liv i dekoderen. Det var fort bestemt at var vanskelig ettersom strømkabelen manglet. Da ble naboene tilkalt uten noen kabel, men de kom og ble med til drikking og kos. Et av barnebarna deres ble ringt og han kom med en ledning han trodde ville passe. Det var ikke den utvalgte. Han gikk igjen med boksen for å finne en partner hos seg selv. Stuen ble fylt av mennesker og luften var stappet av ivrige bergensere i alle toneleier og volum. Det var fabelaktig koselig. Jeg vil påstå at bergensere er Norges folkeslag. De er alltid frempå, høylytte, vennlige og nesten bestandig så glade! Om noen skulle representere Norge ville jeg at det skulle være dem.

            Jeg fikk meg et glass med rødvin og drakk det villig. Det var faktisk ganske godt. Jeg har begynt å bli vandt til den type smak. Trøtt ble jeg heller ikke denne gangen! Det varierer sikkert med hvem jeg er med, tenker jeg. Mens vi satt der alle sammen og snakket om hvem som hadde bodd her før, folk som hadde lånt den for påsken eller sommeren, eller våget seg til vinteren, kunne jeg ikke tenke på annet enn på hvordan det ville vært om jeg hadde med mine venner hit. Kjøreturen hit kunne vært utrolig koselig, med stopp på fjellet for å nyte fjelluften. Vi kunne ledd av hvor fantastisk lite jeg vet om disse fjellene og området, og kanskje noen av dem ville vite mer enn meg, eller noe musikk som var inspirert herfra. Vi ville snakket til vinden hadde tatt tak under huden våres og føttene hadde skyndet seg inn i den varme bilen. Kanskje vi hadde hørt på noen lydbøker, eller bare sanger. Kanskje til og med den lokale radioen med alle de forskjellige dialektene? Da vi så hadde kommet til denne hytta kunne vi ha lagt fra oss all bagasjen i gangen og gjort det umulig å komme seg ut igjen. Vi hadde fått kjærestene i dobbeltsengene og resten fikk stue seg oppe på grenen hvor jeg er nå. På kvelden hadde vi prøvd å få liv i ovnen i stuen, mens Katrine kanskje hadde følt at det var noen der. Vi ville ha tatt ned boken med skrekkhistorier og lest med vår skumleste fortellerstemme. Middag ville kommet etter at Frode hadde klaget over at han var sulten i flere timer, og vi hadde forsøkt å samarbeide om hele prosjektet. Det ville endt med at noen få ble igjen på det trange kjøkkenet mens resten glodde på TV’en.

            Alt dette tenkte jeg på mens glasset med rødvin ble tømt sakte men sikkert. Mormor ble plutselig oppmerksom på at det snart var tomt og var fullt bestemt på at jeg skulle få det fint dagen etterpå. Det ble fylt på og noen få lattermilde kommentarer ble servert på kjøpet. Plutselig ble fokuset rettet på den fantastiske månen som strålte gjennom stuevinduet og det ble stille i rommet for et lite øyeblikk. Det er ingenting som er merkeligere enn et rom fylt av bergensere uten at en lyd kan høres. Etter hvert måtte tante Randi og onkel Sigurd gå tilbake, klokken begynte å nærme seg sent. Så gikk Benedicte, etter hvert meg selv og så aner jeg ikke hva som skjedde. Hemsen hvor vi sover er ret over stuen, og som sagt visste ingen av dem hvordan man var stille, så jeg sovnet til en blanding av musikk og en god samtale med bergensk dialekt.

            Dagen etterpå begynte sakte. Først våknet øynene med klokken litt over fem, og nektende gikk jeg tilbake til drømmeland. Senere var klokken åtte og jeg kunne høre stemmer nedenunder. Fortsatt godt plantet i søvne stod jeg ikke opp. Den andre siden av rommet begynte å bevege på seg og jeg ble alene på loftet. Da var det plutselig ikke så gøy å være i sengen lenger og jeg kavet meg opp. Frokosten var allerede i gang og oppvasken ble på oss. Nå har resten av folkene dratt inn til Våge for å handle mens jeg har lyst til å utforske på egen hånd. Snart er jeg ute av døren med mitt elskede kamera og skal forsøke å få den vakre naturen inn på minnebrikken. Vi får se om jeg lykkes. Til neste gang!