KAFFE, KAFFE,... STARBUCKS?

Jeg må innrømme, før vi flyttet ante jeg ikke en gang hva Starbucks var for noe. Kall meg hva du vil, men så lite kafé orientert var jeg. I sommerferien var jeg i London hvor jeg under tvang ble introdusert for denne kjeden.

Misforstå meg rett, jeg hadde i grunnen ikke noe imot det, jeg skjønte bare ikke poenget med kaffe. Så flyttet vi hit til Korea hvor det flyter av kaféer. Vi har "Angel-in-us", "Starbucks", "Tous Les Jour", "Tom n Toms" og mange flere. Greit nok. Fine steder å være med venner til lunsj eller spise frokost, men kaffe? Nei takk. Men det var før IB fikk et ordentlig nakketak på meg. Kveldene ble lengre og arbeidet mer krevende. Hva gjør vi da? Da tyter vi til litt kaffe-magi for å holde sinnet gående. Sove klarer jeg nå uansett. Svart kaffe var ikke tingen for meg, da fant jeg raskt ut. Da ble det eksperimentering på kjøkkenet med alt mulig slags bokser og pulver som jeg kunne finne. Problemet var det at jeg kunne ikke vekke resten av huset (for dette foregår jo selvfølgelig langt etter nattens frembrudd), så hva gjør vi da? Jo, plugger ut vannkokeren og setter den i gang på rommet. Hvorfor jeg ikke brukte vannmaskinen som kunne gi meg varmt, nykokt vann aner jeg ikke, men jeg tok den gamle veien.

Etterhvert ble det cappuccino som ble favoritten og nå drikker jeg det jeg får tak i. POENGET ER at jeg snakket med en venn som bor i Norge og der er det jo ikke Starbucks! Så da ble det litt snakk om det og jeg kunne ikke dy meg med å gjøre ham mer og mer sjalu. Så kunne jeg ikke motstå fristelsen ved å snakke om det her også.


Så her var min kaffe-historie! Håper den virket interessant :)
- Helena