FIN SLUTT PÅ SKOLEN?

Nå sitter jeg med tidenes hodepine og en ellers så fin sang på hjernen, noe som resulterer i lite lyst til arbeid.
Men det er ikke mye jeg kan få gjort med det. Tabletter er oppskrytt og sanger på hjernen er det ikke funnet opp en kur mot, enda. Hvordan klarte jeg så det da? Jo, nå skal du høre...

På slutten av skolen hadde jeg det faktisk ganske så bra, men da jeg kom på bussen gikk det bare nedover. Etter at jeg fikk satt ned den slitne rompa mi på sete startet det hele, hylingen, skrikingen, rop, gnål og mas. Vi elsker unger, ikke sant? Jeg var helt sikkert sånn da jeg var liten også, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Hadde det kun vært for denne dagen kunne jeg kanskje ha akseptert det, men dette var ikke første gangen ungene setter volumet opp og plager livet av resten av bussen. Jeg kan ikke skjønne hvordan bussjåføren holder ut! Fra nå av skal jeg tilbe alle tålmodige bussjåførere, amen.

Turen var lang og slitsom, tro meg. I tillegg er veien litt svingete og urolig, så det hjelper ikke på en voksende kvalme og deretter hodepine. Så kommer det beste, en unge setter i det sureste og mest irriterende hylet noen sinne. Ikke vet jeg hva som fikk ham til å sette på forsterkerne, men visst funket det. En eller annen jente hadde visst gjort noe mot ham. Til å være så barske når de blir eldre er gutter ikke særlig tålmodige når de er små. (Gjelder vel sikkert de fleste, men akkurat nå passet det til menn/gutter)

Så nå eier jeg ingen lyst til å arbeide. I det hele tatt. Mat er det også snart. Men, men. Hva annet kan man gjøre? Håper da virkelig dagen ikke blir enda verre for da gir jeg opp.
Da snakkes vi senere, folks!
- Helena