Nå kommer et racer-kjapt innlegg før jeg forsetter videre med lekselesingen!
Jeg føler det som om det eneste jeg gjør er å lese lekser. Bøker, skrive notater, oppgaver, analysere og så videre.. Noen ganger føles livet litt mindre koselig, men det er da man trenger inspirasjon! Noe som jeg ikke har.. I hvert fall ikke mye av i det siste! Men jeg jobber med det, ingen tvil om det.
Når man skal sitte å jobbe dag inn og dag ut om kvadratiske funksjoner, supply and demand (beklager for engelsk ordbruk, men glemmer alltid hva det er på norsk!) , forskjellige krefter, kjemiske likninger, analyser av artikler og bøker, prøver og mer til, da må jeg si at humøret går langt ned i do. For dere som kanskje lurer på å ta IB; det er hardt. Om du fremdeles har lyst; så bra! Du må virkelig bite tenna sammen og gjøre deg klar til å gå over en dam av varmt kull, så å si uten mye hjelp. Selvfølgelig kommer det helt ann på lærere, foreldre og eventuelle søsken, men du må stå mye mer alene. Snart innser jeg vel at det får meg til å vokse, bli større og mer moden, men akkurat nå vil jeg heller sutre litt.
Livet er hardt, folkens! Men alle kan falle ned, det er hvordan du kommer det opp igjen som teller.
Ha en god helg!
- Helena
Hei Helena!!
SvarSlettHusk at det som er lett, kan alle gjøre.
Det vanskelige er tøffere, men så er verdien så utrolig mye større. Det du gjør nå er kanskje det vanskeligste du har opplevd på skolen så langt. Men det er bare å ta det litt etter litt og ikke gi opp. Og når du nå klarer det, tenk på alt annet du da kan ta på strak arm!!
Stolt av deg - stå på!
Mvh pappa
Alle mine seire i livet har vært arbeidsseire. Når fiaskoen har vært fullkommen har det bare vært å bite tennene sammen og pån igjen. Du, Helena , er like heldig aom meg i at familien støtter og forstår. Heia!!!!
SvarSlettHU
Takk for støttende kommentarer begge to :)
SvarSlettMan skal skjønne at det hjelper og føles bedre når man bare tenker seg litt om!
Skal nå prøve å få tvunget det inn i hodet og tenke fremover. Og ja, pappa, jeg kan ikke gjøre annet enn å ta det smått for smått. Ellers blir begeret for fort fylt og jeg klarer aldri å få tømt det.
- Helena