Det var en gang en morgen

At jeg er funksjonstabell nok til å skrive akkurat nå er et lite mirakel må jeg si.
Maria kom i går med kaffe og muffin til oss begge. Vi installerte oss på gulvet og startet med den siste Sherlock. Det ble mye skvising av alle muskler! For vi vet begge hva som kommer til å skje, men han får ikke lov til å gjøre det! (Vil ikke røpe det i tilfelle noen har tenkt til å se den) Pause-knappen ble mye brukt mens vi analyserte episoden, Sherlock, "venn"skapet og mye annet. Det ble en trist slutt...

Så gikk vi over til å lete etter en film å se.
IMDB ble gjennomsøkt, nå ville vi ha noe morsomt. Men etter mye leting ga vi opp og vi tullet oss inn i dyner og så på Third Star. I forrige innlegg skrev jeg at Tom Hiddelston var med, feil. En skuespiller som liknet var med, men Benedict Cumberbatch var definitivt med!
Det var en ganske nydelig film med en fantastisk trist slutt. Jeg vet ikke om det var et faktum at klokka var snart 3 eller at vi halvt snakket halv fulgte med, men jeg gråt ikke like mye som forventet. Får vel se den igjen :)

Da vi faktisk hadde tenkt å legge oss (med klokken som snart slo 5) orket vi ikke å hente inn sengen og plassere oss godt, så vi ble nå liggende på gulvet. Jeg fikk stadig komplementer om hvor godt det var å ligge på, men jeg vet ikke helt... Ryggen og beina mine må få komme seg i livet før jeg får vite hvordan de syntes natten var. Litt merkelig, men det var fortsatt en hyggelig kveld! Vi sovnet begge fint og det tok ikke lange stunden før rommet var fylt av sollys for hvem hadde ikke tatt ned gardinen? I hvert fall ikke meg! Eller kanskje litt...?

Som vanlig krevde moren hennes at hun kom seg hjem for menneskelig tid, så da kavet jeg meg ut av villaen av puter og dyner og fikk satt i gang motor'n min. Nå er klokka over 10, kroppen verker litt og jeg har egentlig ikke lyst på frokost. Det ble en del spising i går kveld. Snart er det tid for atter en dag med jobbing. Hurra! Er det ikke trivelig..

Ha en fortsatt fin helg!