Velkommen

Dette er et sted hvor jeg forsikrer mine kjære at jeg fremdeles er i livet og har det strålende bra. Om du verken er en venn eller familiemedlem kan du jo kanskje lære om hvordan det er å leve i en 18-årings hode? ENJOY!

21. jan. 2012

Å la tilfeldighetene skje

Da kom forteller timen og jeg skal i dag berette en fortelling om en ufattelig kjedelig dag med litt tilfeldigheter. Er dere klare?

Som dere kanskje skjønner er det ikke mye som skjer for tiden, i hvert fall ikke av spesiell interesse. Jeg tok meg en liten tur for å lufte kameraet. Har vært en stund siden sist jeg brukte det...

Turen ledet til nærmeste busstop hvor jeg gikk av når jeg syntes den hadde kjørt langt nok.
Først tok jeg feil av i hvilken vei bussen kjørte, men det var ikke så farlig. Det er ikke vanskelig å komme seg rundt her i Busan. Det tok nå sin tid før den gikk over til filen nærmest fortauet. Langt hadde den kjørt også, plutselig svingte den over en bro og da hadde jeg ingen anelse om hvor jeg var. Litt panisk trykket jeg godt og hardt på "stopp"-knappen og håpet på at det ikke var langt til jeg kunne gå av. Alt er sp mye mer komfortabelt når du kan gå, stoppe og snu på fot.
Etter en liten stund igjen åpnet døren seg opp og jeg pilte ut.
Veldig vakkert kan jeg ikke på stå at det var. Heller ikke veldig interresant. En stor hovedvei med butikker langs begge sider. Sidegatene holdt jeg meg klart unna, for der er det lett å gå seg vild. Så det ble nå en liten vandretur på meg langs denne aldri-sluttende vei. Det ble kryssing av veier, kikking i vinduer, febrilsk fokus på hvor nærmeste buss- og subway stasjon var. (Der klarte jeg å holde alt ganske godt på plass) Men det var dessverre nesten ingenting å ta bilder av. Det jeg fant orket jeg ikke å bøye meg for å få vinkelen og da jeg gikk inn i markedet (som alltid er kjempe gøy) var jeg som vanlig sjenert for å ta bilder av menneskene der. Har jo ikke lyst til å bryte noen lover ;)
Til slutt kjeder jeg meg så mye at jeg begynte å lete etter ting å kjøpe til min kjære søster. Hun har alltid tydelig sagt at hun har lyst på noe levende inne på rommet sitt, men det blir aldri noen tur til blomsterbutikker. Her fant jeg da noen med små søte kaktuser som jeg tenkte hun kunne vanne og kose seg med. Selvfølgelig var absolutt alle jeg fant stengt!

Men jeg kom meg da hjem etter en stund.
Koselig var det uansett :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du vil si din mening! Svarer tilbake så fort jeg kan og alle blir svart :)