Velkommen

Dette er et sted hvor jeg forsikrer mine kjære at jeg fremdeles er i livet og har det strålende bra. Om du verken er en venn eller familiemedlem kan du jo kanskje lære om hvordan det er å leve i en 18-årings hode? ENJOY!

21. jan. 2012

Med livet på sniskan

Nå er det endelig helg!
Jeg kan ikke si hvor mye hjeg har gledet meg til dette. Virkelig lang-helg blir det på oss nå. Lunar New Year er her, så det blir ikke skole før på onsdag!

I det siste har det blitt lite søvn på meg, som dere kanskje skjønner når dere leser diverse ting jeg legger ut når hjernen er på den andre siden av døgnet. Så da skolen endelig sluttet på fredag var jeg i overtrøtt-extremhyper-nivå. Begynte å bli litt skummelt og plagsomt, selv for meg selv. Du kan tenke deg at jeg ikke var helt klar for en times basketball trening og så være igjen på skolen i over en time til for å se på de andre laget spille. Det ble første buss hjem og rett i seng.
Det gikk så kjapt at jeg fikk bare av meg sokkene før jeg var borte. Klokka half syv kom mamma inn med stor bekymring skrevet over hele ansiktet. "Har du vært her hele tiden?"

Jeg hadde jo glemt å sende melding eller skrive en liten post-it, så da mamma kom hjem og Benedicte ikke hadde fått med seg hvor jeg dro og jeg ikke tok telefonen ble det litt uro. Lite visste jeg som lå i rommet ved siden av og purket og sov.

Men gud det var godt å få sovet!
Gleden varte ikke evig, for det ble opp for middag. Noe måtte jeg jo få i skrotten min. En liten times med TV-titting, så ble det seng på meg igjen. Denne gangen ble det ikke opp før kl. 12 på dagen.

Etter en god start på helgen kan jeg informere om et mye bedre humør med kun en ørtanke av hodepine.
Oppdatering om dagen i dag kommer om eit augenblink ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du vil si din mening! Svarer tilbake så fort jeg kan og alle blir svart :)