VOKST OPP GITT

Det er alltid noen små tegn ved deg selv som roper ut; Du har forandret deg! Ofte (og forhåpentligvis) til det bedre. Vi vokser jo alle opp en dag!

Forandring fryder?

I dag fikk jeg et slikt signal. Jeg sitter å gjør lekser og kommer på at jeg egentlig burde ha kjøpt den 3-hulls maskinen i helgen. En stiftemaskin burde jeg også skaffet meg ganske så snart. Pennene mine begynner å gå ut, de bør nok skiftes ut snart.... Og slik holdt jeg på til jeg innså at må får det være nok. Jeg stikker ut og kjøper meg alt dette før det blir alt for sent. En eller annen gang må jeg jo få¨gjort det!

Så, med bestemte skritt traver jeg i vei til den lokale OBS!-liknende butikken. Technomusikk høyt i ørene, stramt innhyllet i boblejakken, skjerf forsvarende rundt halsen, men til ingen nytte. Vinden blåser hardt fra havet som er kun noen hundre meter unna og det er surt. Sabla surt. Det burde vært forbudt å gå ut når det er slikt vær. Men slik var det nå altså ikke.

Stivfrossen og fin gikk jeg inn og fant meg hyllen med godsakene mine. Akkurat da, mens jeg stod der og studerte hvilken stiftemaskin jeg ville ha slo det meg. Jeg er i en butikk ene og alene for å handle skolesaker. Temmelig fornøyd stirrer jeg på en gedigen hylle full av ting jeg ellers ville ha ignorert eller i verstefall løpt fra i skrekk. Men her står jeg da. Gud, så fort jeg har vokst..

Det er nesten litt skummelt, men samtidig litt greit. Jeg har jo lyst til å klare meg her i livet, og som mange andre dyr er vi mennesker (homo sapiens) flinke til å justere og vende oss til diverse ting. Så hvorfor ikke gi det en sjanse? Kan jo ikke skade :)


Da var jeg ferdig med dagens dondt av lekser og eventuelt annet pjings-pjongs, så da lurer jeg meg på om jeg skal stikke til sengs litt tidlig? Natta!
- Helena